London

I utgangs-punktet reiser vi sjelden til samme sted to ganger. Verden er for stor og for spennende til det. Men ingen regel uten unntak: Til London reiser vi om igjen og om igjen. Denne helgens tur var nok rundt nr. 20 for min del.

Jeg var der første gang i 1970, 17 år gammel. Da hadde jeg ennå ikke vært i Oslo. Å komme til London og England den gangen var som å gå fra svart/hvitt-tv til farger. Ikke bare var det fargerikt; det var kult og spennende og ting som var litt fy-fy hjemme var helt ok der. London var i enda større grad enn i dag sentrum for hele ungomskulturen. Men for oss var pubene og fotballen og folkene vi møtte, viktigere.

Siden har det vært London som har vært Storbyen for meg. Selv om jeg etterhvert har vært mange andre store byer, er det ingen som kan konkurrere. Nå er det nok bare å være der, rusle gatelangs, stikke innom en pub, et gatemarked, sitte på tube`n eller på en benk i en park, bruke tid i en bokhandel.

Etter 40 år er byen selvfølgelig en annen, men stemningen fortsatt den samme. I alle fall for meg.