Julens egentlige innhold

Så er det jul igjen! Så mange glade ansikter å se! Selv ellers sindige venner og kolleger får glitter i øynene. Når huset er pyntet i rødt og grønt og gull, vintermørket senker seg, familien er samlet og duften av ribbe eller dampet pinnekjøtt kiler neseborene kan noen hver få kontakt med noe udefinerbart storslått, varmt og hyggelig, selve juleSTEMNINGEN.

Det er rart med det. Jul feirer vi alle – i alle fall vi som er født og oppvokst i tradisjonelle norske hjem. Ingen annen høytid eller merkedag har tilnærmelsesvis samme betydning for folk. Livet roterer rundt julen. Et nytt år går mot slutten, vi har gjennomlevd nok en vinter, vi har blomstret gjennom en vår og en sommer, og vi har småslitt med en høst som dro sekken stadig lenger ned over hodene på oss.

Solen har snudd. Tiden er inne for å samle de aller nærmeste, gjennomføre de tradisjonelle ritualene med like stort alvor og like stor innlevelse som alltid. Og ta sats for en ny sløyfe i livets lysløype.

Julen representerer returen til nullpunktet. Familien og familiens ritualer står i sentrum, og vi knytter kontakten mot barndommen og slekt skal følge slekters gang. Vi kødder ikke med julen, men noen justeringer kan vi tåle. Det kreves når to familietradisjoner skal smelte sammen til én. Og etter hvert blir de våre egne.

Jul feirer vi altså alle, enten vi er dypt og inderlige kristne, new agere, religiøse shoppere, likegyldige statskirkemedlemmer eller renheklede ateister. Dette ritualet har vi felles. Selv om noen av ingrediensene kan variere, er hovedelmentene i oppskriften den samme i alle hjem.

Det synes jeg vi skal glede oss over. Felles ritualer er en viktig verdi i ethvert samfunn. På veien fra et homogent stammesamfunn til multikulturell smeltedigel er dette fellesritualet det sterkeste, det mest levende av det de fleste av oss tradisjonelle nordmenn fortsatt kan dele.

Hver eneste jul kommer likevel påminnelsene om hva som er ”julens egentlige innhold”. Den diskusjonen liker jeg dårlig. Jeg trenger ikke mer innhold i julen enn det jeg har. Å samles og feire at vi har passert det tidspunktet der vi befinner oss lengst borte fra solen, kilden til alt liv, og markere at vi fortsatt skal gå sammen på veien videre.

Når folk på vår del av kloden fra tidenes morgen har hatt sin viktigste fest nettopp på denne tiden er det selvsagt fordi de har gledet og forundret seg over at lyset skal vende tilbake. At andre tolker et annet innhold inn i julefeiringen synes jeg er helt greit. Det går utmerket godt an å feire jul uten å legge min tolkning av hva vi feirer til grunn. Sånn er det bare; noen spiser ribbe, andre spiser pinnekjøtt; det finnes ikke noen fasit der heller.

Når det er sagt ville neppe julen kunne opprettholde sin posisjon gjennom århundrene uten at den var fylt med et innhold som fant dypere klangbunn enn det kirkelige budskapet. Julen var og er nisser, tusser og troll.Den var tiden for å finne frem den beste maten og servere den beste drikken. Julen var – og er – selve snillhetens høytid.

Feiringen har en funksjon. Den gjør godt. I alle fall for de aller fleste av oss. Vi ville ikke være den foruten. Freden, roen, nærheten, vennligheten, forventningen, tradisjonen,varmen, selve julestemningen. For mange av oss er det det som er julens EGENTLIGE innhold. Og det er innhold så godt som noe. Og vel så det...

God jul!