tirsdag 1. desember 2009

Om å reise med tog i India


I India er det tog som teller. Fjorårets vinterferie tilbrakte vi i Dehli, Agra og i delstaten Rajastan som ligger sørvest for hovedstaden. I februar går turen tilbake, men denne gangen til Karnataka og Kerala helt i sør. Og som i fjor kommer de viktigste strekningene til å bli tilbakelagt med tog.

Jaipur sentralstasjon om natten. Vi kom dit omkring midnatt for å ta et tog som hadde gått fra Dehli på ettermiddagen for å reise til Jaisalmer langt inne i Thar-ørkenen nær grensen til Pakistan. Over alt lå folk og sov med bare et ullteppe over seg. På fortauer utenfor og på plattformene.

Toget var 1 ½ time forsinket, men omsider kom det sigende med to store diesellokomotiver i front og 15-20 vogner på slep.

Vi hadde stått på venteliste for køyer i en AC 3 Tier vogn, og hadde først sent på ettermiddagen fått bekreftet (på nettet) at vi hadde fått plass. AC 3 Tier står for air condition, tre køyer i høyden. Da vi endret vognen var det stappmørkt og sovende folk og bagasje over alt. Ikke lett å finne de rette køyene. Og da vi fant dem viste de seg å være okkupert av to karer, som bråvåknet og plutselig oppfattet at de var i Jaipur og skulle av.

De indiske jernbanene er faktisk preget av en viss orden. Togene er riktig nok ikke alltid i rute, men du kan regne med at dersom du har fått bekreftet plass så får du denne. Billettene er utstedt på navn, og konduktøren kan kreve legitimasjon sammen med billetten (som kan bestilles på internett og printes ut hjemme). Bildene alle har sett av overbefolkede tog med folk på taket og ut av vinduene, er fra lokaltog i storbyene. Noe slikt så aldri vi på våre togturer i nordvest-India.

Informasjon er det likevel dårlig med. Du må selv følge med på hvor du er og når du skal av. Stasjonene annonseres ikke og noen annen form for informasjon underveis kan du heller ikke regne med å få. Heller ikke på stasjonene er det en selvfølge å informere, verken om forsinkelser eller sporendringer. Men leser man skilt og oppslag og spør seg for så går det bra.

De fleste togene trafikkerer lange strekninger og går både dag og natt. Underkøyene i sovevognene fungerer som seter på dagtid og mellomkøyene i en 3 Tier-vogn blir ryggstø.

Et typisk langdistansetog vil bestå av en AC 2 Tier-vogn, to AC 3 Tier-vogner, resten er Sleeper-vogner (som er tilsvarende til AC 3-Tier, men uten AC) og vogner av typen Second Sitting. Dette er sittevogner uten plassbestilling - og uten glass i vinduene. På viktige strekninger kan det også være en AC First Class vogn. På rene dagtog vil det være sittevogner (AC Chair Car) som i Europa.

Turistene finner du i AC-vognene. Her reiser også den indiske middelklassen. En billett for en tolv timers tur på AC 2 Tier koster ikke mer enn rundt 120 kr. Ingen stor sum altså, men sannsynligvis meningsløst mye for den som bare så vidt kan se seg råd til en plass på Second Sitting til 20 kr.

I AC-sovevognene blir det delt ut laken, ett til å legge på køyen og ett til å bre over seg. Det er ikke dører inn til kupeene, men på AC 2 Tier et forheng som gir litt avskjerming. Ingen kler av seg mer enn yttertøyet. På dagtid kan man få kjøpt te, dvs. chai som er krydret indisk te. Noen tog har "pantry"(kjøkken)-vogn hvor det lages mat som selges i vognene. Ellers må mat medbringes eller kjøpes på stasjonene underveis. Noen tog har kun korte stopp, mens andre kan bli stående i 20-25 minutter på enkelte stasjoner og kanskje enda lenger.

Indere er vant til å ha det trangt og til å ta hensyn til hverandre. De du treffer i en AC-vogn snakker ofte gjerne og bra engelsk, er veldig åpne og nysgjerrige, men vi opplevde aldri at de var innpåslitne. Utenfor passerer landskap, landsbyer og store og små byer forbi. Du ser gjetere på markene, folk som jobber på jordene og unger på vei til skolen, det lages mat og vaskes klær. Opplevelser er det hele tiden. Og i motsetning til på veiene føler du deg rimelig trygg.

Å reise på egenhånd i India er selvfølgelig en utfordring for de fleste og krever en del forberedelser. Men liker man utfordringer er det neppe noe sted man får mer igjen for innsatsen enn i India.

Og da bør noe av turen foregå på den indiske måten, dvs med tog.Miljøvennlig er det også...

Noen nyttige linker:
www.cleartrip.com (for tog- og flybilletter i India)
www.seat61.com/India.htm#book%20-%20from%20outside" (om togreiser i India)

1 kommentar:

  1. Litt mer om det praktiske rundt billetter og bestilling:

    Billetter kan bestilles fra 90 dager før togets avgang på flere nettsteder. Jeg synes www.cleartrip.com er den beste siden. Betaling skjer med kredittkort. Det lønner seg å være tidlig ute. Mange tog blir raskt fyllt opp. Får man ikke plass med det samme kan man sette seg på venteliste. Det er et fast antall ventelisteplasser på hver klasse. Du betaler som vanlig og får utstedt en billett som angir et nummer på ventelisten pluss et referansenummer. Du kan hele tiden sjekke status over nettet eller pr. telefon. Det kommer også oppslag på stasjonen før avgang om hvem som får være med i hver vogn. Samme oppslag står forøvrig på selve vognen når toget kommer. Ofte rykker du ikke opp til fast plass før same dag så det gjelder å følge med. Det beste er likevel å bestille så tidlig at du sikrer deg plass med det samme.

    Billetter kan avbestilles helt frem til toget er satt opp og pengene tilbakeføres da til kredittkortet.

    Siden det er dårlig med informasjon om bord på togene kan det lønne seg å skrive ut togets rutetider (finnes også på cleartrip.com)slik at du kan følg med underveis.

    Har du spørsmål er det bre å legge det inn som kommentar her så skal jeg forsøke å svare.

    SvarSlett