Balansekunst

Han har det ikke lett for tiden, statsministeren. Dagens VG kan fortelle at 75% av oss mener han har håndtert biodieselsaken dårlig, og Erna Solberg har i følge en annen måling nå større tillit i befolkningen enn han.

Denne gangen anklages han for å kjøre for hardt. For ikke lenge siden fikk han passet sitt påskrevet av Karita Bekkemellom og Åslaug Haga, begge tidligere regjeringsmedlemmer. De fremstilte ham begge som fjern og svak.

Utrolig egentlig at han for bare 2 ½ måned siden kunne feire en stor seier i Stortingsvalget, en seier som alle kommentatorer var enig om at han kunne ta mye av æren for selv, etter til dels glitrende innsats i tv-dueller med sine fremste motstandere. Ingen tvil da om at Jens var en populær statsminister og stemmesanker for Arbeiderpartiet.

Egentlig var det noe av et under at Stoltenberg ble gjenvalgt. Gjennom fire år har media, opposisjonen, miljøbevegelsen og andre gjort sitt aller beste for å gjøre livet surt for ham og de tre regjeringspartiene. Selv om det sjelden stormet så mye som de siste ukene, var det sannelig tøft mange ganger i forrige periode også. Og i Norge har vi ingen tradisjon for å gi regjeringer fornyet tillit.

Stoltenberg lyktes med å opprettholde tilliten og engasjementet på venstre fløy i arbeiderbevegelsen, samtidig som et tilstrekkelig antall sentrumsvelgere så seg mer tjent med de rød/grønne enn en blå regjering. Samtidig skal han altså gi SV og Sp akkurat nok innflytelse til at de slutter rekkene bak ham og regjeringen, og han skal handle slik at støynivået fra fagbevegelsen, miljøbevegelsen og andre bevegelser ikke blir for sjenerende. Og ikke nok med det. I tillegg skal han sørge for å holde eget parti fornøyd; og så skal han altså også styre landet – som egentlig kan være en vanskelig nok oppgave i seg selv.

Paradoksalt nok tror jeg Stoltenberg kan takke Frps sterke posisjon på borgerlig side for valgseieren. Mange velgere som vakler mellom rød/grønt og blått ville vært mer fristet til å ta skrittet til høyre om ikke Siv Jensen hadde hatt en så dominerende rolle i den blå leiren. Noe Arbeiderpartiet og Stoltenberg også visste å utnytte.

Denne hårfine balansegangen har Stoltenberg så langt mestret bedre enn noen før ham. Så får vi se om fire år. Seieren i høst var hårfin. SV virker rimelig sluttkjørt nå, og vil kanskje ha problemer med å stå i regjering hele perioden ut. (Statsråder som åpent innrømmer at de ikke har forstått hva de har vært med på å bestemme, er ikke noe vakkert syn!)

Det merkelige er at Jens Stoltenberg ser ut til å like seg når det blåser så ille som nå. I alle fall så det slik ut på talerstolen på Fellesforbundets landsmøte i går. Det fortalte meg at han nok ikke blir så lett å vippe av pinnen om fire år heller.

I alle fall ikke om han fortsatt klarer å balansere gjennom de politiske stormvindene slik han har gjort til nå.