De siste ukenes sirkus rundt opphevingen av avgiftsfritaket på biodiesel viser med all mulig tydelighet hvordan den politiske debatten her i landet i stadig større grad preges av interessegrupper. Interessegruppene er profesjonelle på mediearbeid, og i den grad de ikke er det, har de muligheter til å kjøpe seg den hjelpen de trenger for å få gjennomslag i redaksjonene.
Dessverre fungerer mediene i stadig større grad som mikrofonstativ for disse gruppene, og stiller nesten aldri spørsmål ved hva som ligger bak standpunktene som fremmes.
I løpet av de siste ukenes råkjør mot Stoltenberg og regjeringen har det nesten vært umulig å finne opplysninger om hva som faktisk er årsaken til at Regjeringen ønsker å avvikle avgiftsfritaket på biodiesel. Noe av bakgrunnen for dette er at regjeringen tradisjonelt er forsiktig med å uttale seg om budsjettsaker som ligger til behandling i Finanskomiteen i Stortinget.
La det være helt klart: Det står sterke økonomiske interesser bak ønsket om avgiftsfritak på biodiesel. Når forholdene legges til rette for å levere ett av samfunnets basisprodukter til en lavere pris enn det produktet det konkurrerer med, er det klart at mange ser mulighet til å tjene gode penger. Det spesielle i denne saken er at tilgangen på råvarer nærmest er utømmelig. Kan biodiesel i store mengder leveres på markedet til en lavere pris enn vanlig diesel, vil det kunne være et enormt marked og enorme fortjenestemuligheter. For de som lykkes på dette markedet vil det være jevngodt med å ha funnet et stort oljefelt på land - som kan utnyttes med lave kostnader.
Problemet er bare at avgiftsfri biodiesel ikke betaler regningen til samfunnet for alle de ulemper også brukere av slikt drivstoff påfører oss i form av støy, lokal forurensing, ulykker, slitasje på veinettet osv. Og at biodiesel pr. i dag er et både miljømessig og etisk tvilsomt produkt.
Alle industrieiere ønsker seg selvfølgelig særordninger for sine produkter. I denne saken har de gode allierte i jordbruksinteressene. Biodiesel-produksjon i stor stil vil kunne medføre prisoppgang på jordbruksprodukter, og muligheten til å produsere drivstoff av trevirke er selvfølgelig noe det knyttes store forventninger til blant hardt prøvede skogeiere - som også eier store deler av Norske Skog som har/hadde planer om å sette i gang slik produkjon.
Hva så med miljøbevegelsen? Haltbrekken, Hauge og de andre har sin egen agenda. For dem er alle tiltak gode uansett om de er økonomiske forsvarlige eller ikke. Hvem har noensinne hørt Naturvernforbundet si at ”nei, det har vi ikke noen tro på vil være et lønnsomt tiltak”? Miljøvernerne lever av oppmerksomhet, og skal du få oppmerksomhet i dag må du ha enkle budskap og helst kreve statsministerens hode på et fat så ofte som mulig.
Fagbevegelsen har også markert seg som motstandere av avgiften – ikke veldig høylytt, men dog. Deres interesse i dette er primært den muligheten biodieselproduksjon gir til å skape nye arbeidsplasser i industrien. Mer overraskende var det kanskje at Jan Davidsen, som er sjef for de kommuneansatte, gikk på banen i går og støttet motstanderne. I hans tilfelle dreier dette seg etter min oppfatning først og fremst om å fiske i rørt vann. Fellesforbundet har på ingen måte interesse av at Staten skal tape inntekter. Davidsen tilhører imidlertid venstrefløyen i arbeiderbevegelsen og har behov for å bygge allianse med alle andre som kan bidra til å presse Stoltenberg i fremtiden, herunder andre deler av fagbevegelsen, kretser i SV og Sp og miljøbevegelsen.
De borgerlige partiene hører også hjemme i dette bildet. For dem er dette en enkel sak. De ønsker først og fremst å svekke regjeringen. For Frp er det enda enklere siden de i tillegg er enig med folk flest og (som folk flest) i mot de fleste avgifter. Høyre ser nok det problematiske i saken, men synes de må støtte opp under næringslivsinteressene som er involvert.
Noen vil kanskje mene at jeg nærmest presenterer en konspirasjonsteori her. Det er ikke meningen. Dette er et forsøk på å beskrive hvordan en politisk diskusjon om en ikke alt for stor sak kan ta i vei i et land som i stor grad mangler medier og journalister som tør stille spørsmål ved hvilke hensikter aktørene i den politiske debatten har.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar