9. april er det 70 år siden det tyske angrepet på Norge. Jeg har ofte undret meg på hvordan regjering, forsvar og folk kunne bli så totalt tatt på sengen. Men kanskje var det bare et utslag av at det er en menneskelig svakhet å ikke kunne trekke riktige slutninger av tilgjengelig informasjon dersom resultatet blir et annet en det man ønsker og venter?
Advarslene var mange om at noe var i gjære i ukene frem til angrepet, uten at de ble tatt på alvor. I ettertid er det også lett å se at et angrep nordover måtte bli et av de første grepene tyskerne vurderte når de skjønte at de var på vei inn i en ny konflikt med Storbritannia og Frankrike.
All strategisk tenkning i Tyskland måtte dreie seg om å unngå at en ny krig skulle få samme forløp som den forrige. Tyskland tapte første verdenskrig på vestfronten, men også fordi en effektiv blokade av tyske havner gjorde det umulig å få inn en del av de varene som trengtes for å holde krigen og det sivile samfunn i gang. Det siste var noe av bakgrunnen for den såkalte dolkestøtslegenden, som var en viktig del av den nazistiske retorikken. Tyskerne tapte ikke krigen på slagmarken, men på hjemmefronten der sosialistene falt keiser, regjering og hær i ryggen, var budskapet.
Å ta kontroll over Norge ga Tyskland mange fordeler. Den viktigste var kanskje tilgangen til en kystlinje som var så lang at den ikke kunne blokkeres av de allierte, og kontroll over luftrommet. Like viktig var sikringen av tilgangen til jernmalmen fra Kiruna. Andre åpenbare gevinster var muligheten til å angripe Sovjetunionen fra en nordlig flanke og tilgangen til norske mineral- og fiskeressurser. Legg til at tyskerne måtte vurdere det slik at dersom de ikke sikret seg kontroll over Norge, så ville de allierte gjøre det, og det fremstår et bilde av en gevinst som var så betydelig at en satsing med relativt høy risiko kunne la seg forsvare.
Så vidt jeg vet har det aldri blitt klarlagt om regjering og forsvarsledelse fullt ut forsto Norges strategiske betydning ved utbruddet av andre verdenskrig. Det som er helt klart er likevel at de i alle fall ikke tok konsekvensene av en slik forståelse, hvis de hadde den. Britene hadde i hundrevis av år vært den dominerende sjømakten i Europa, og det ble trolig antatt at dette ville være garanti nok mot et slikt angrep.
Den som hadde fulgt med på den internasjonale arena de siste årene ville imidlertid ha sett at Hitler ikke var redd for å ta risiko, at han hadde bygget opp en betydelig marine og var opptatt av å utnytte de fordelene uforutsigbar opptreden ga.
Norske politikeres og offiserers opptreden frem mot – og i - 1940 fremstår i ettertid som temmelig ynkelig og var i lang tid mye av et nasjonalt trauma. Etterkrigstidens forsvars- og sikkerhetspolitikk kan da også i stor grad forstås som et ønske om for all del å unngå et nytt 9. april.
Da bør man kanskje huske at de som satt med maktene de avgjørende årene frem mot 1940 først og fremst så det som et mål å unngå å bli trukket inn i en ny europeisk konflikt, med andre ord å prøve å gjenta den suksessformelen man så for seg at politikken under første verdenskrig hadde bygget på. Det var dette som var den rammen de analyserte situasjonen ut fra. Og i 1914 – 18 hadde man strengt tatt ikke gjort noe særlig i det hele tatt – bortsett fra å profitere på den økte etterspørselen etter norske varer og norsk tonnasje krigen medførte.
Ingen forutså heller 11. september eller angrepet på Pearl Harbour og veldig få finanskrisen. Også dette hendelser der en virkelighetsforståelse har måttet vike for en annen; der historien plutselig tar en annen retning. I ettertid er det lett å se at også at også disse viktige vendepunktene ikke kom tilfeldig, men var et resultat av bakenforliggende forhold som var synlige for mange.
Dette betyr ikke at vi ikke skal forsøke å finne ut og forberede oss på hva som kan skje i fremtiden. Tvert i mot, i mange sammenhenger kan det være lurt å legge større vekt på dette – ikke minst fordi det ser ut til å være en allmennmenneskelig egenskap å ikke se det man burde se dersom resultatet er ubehagelig nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar