Hatobjekt nr. 1

Mulla Krekar er det norske folks hatobjekt nr. 1. Er det for det han har gjort, eller for det han symboliserer, at han har fått denne posisjonen?

Det er ingen særlig uenighet her i landet om at mulla Krekar bør sendes tilbake til Irak så fort som mulig. Det som forundrer meg en smule er det massive hatet han utsettes for.

I forbindelse med attentatforsøket på Krekar tidligere i uken, kom det frem at det ligger detaljerte beskrivelser av gården han bor i og adkomstforholdene der, på Facebook. Det er også FB-grupper for folk som uten omsvøp og i fullt alvor går inn for å drepe mannen.

Hatet mot Krekar har dimensjoner som nesten ikke er til å forstå, og det er rotfestet i folkedypet. Så rotfestet at Siv Jensen når som helst kan si hva som helst om tiltak mot mullaen uten at det vekker anstøt. Utvilsomt har dette noe med mange menneskers missnøye med en human utlendingspolitikk å gjøre, en politikk som ikke tillater oss å utvise en skurk fordi han risikerer dødsstraff i hjemlandet.

Men enda mer tror jeg Krekar for mange står som en personifisering av islamsk fundamentalisme; stiv og upåvirkelig, humørløs og kompromissløs. Mulla Krekar lar seg definitivt ikke integrere. Hvem kan vel glemme gubbens sinne og fortvilelse da Shabena Rehmann tok livtak på ham og løftet ham fra gulvet i et tv-program?
Kanskje er forklaringen på det hatet folkedypet nærer for mulla Krekar at han rett og slett blir et symbol på det mange oppfatter som en alt for human utlendingspolitikk, og et symbol på det de avskyr mest med islam.

I så fall er det all grunn til å være på vakt.