Ikke så dumt likevel?

Jeg hater sikkerhetskontrollene på flyplassene! Men jeg er ikke like sikker som alle andre på at de ikke har en funksjon…

Første juledag forsøkte en nigerianer å sprenge et fly i luften over Detroit. Han mislyktes fordi eksplosivene han bar i trusen ikke eksploderte, men bare tok fyr, og fordi andre passasjerer overmannet ham. Episoden blir av mange betraktet som et bevis på at de nitide sikkerhetskontrollene på flyplassene er uten mening.

Jeg tror dette kan være en feilslutning. Grunnen til at attentatet mislyktes var at metoden som selvmordsbomberen og hans bakmenn hadde valgt, var for tungvindt og usikker. Og så må vi spørre oss: hvorfor var den det? Var det fordi det var amatører som sto bak, eller var det andre grunner?

FBI på NRK1 viste oss 13.1. at det ikke er det minste vanskelig å produsere en kraftfull bombe om bord på et fly ved hjelp av så små væskemengder at de kan få plass i den en-liters-posen vi har lov å ta med oss. Hvorfor gjorde ikke terroristen dette?

Jeg tror det er viktig å ha klart for seg at den gruppen islamske selvmordsbombere som truer flysikkerheten ikke nødvendigvis bare er opptatt av å ta livet av uskyldige mennesker. Det dreier seg om symbolhandlinger der hensikten er å oppnå en mest mulig ærefull og spektakulær effekt. Selv om det er vanskelig å leve opp til 11.september, er det åpenbart dette angrepet som setter standarden. Trusebomberen ønsket å ydmyke sine motstandere gjennom å sprenge flyet i luftrommet over en amerikansk storby på første juledag. Dagen var selvfølgelig ikke tilfeldig valgt.

Det minst ærefulle, og dermed det verst tenkelige scenarioet for jihadistene, var at bomberen skulle bli tatt i sikkerhetskontrollen på Schiphol. Derfor valgte de en metode som i hvert fall var svært vanskelig å oppdage i kontrollen, men som samtidig altså hadde visse tekniske svakheter. Kontrollen hadde i så fall altså effekt.

De islamske terroristenes spesielle affinitet for luftfarten er egentlig merkelig og kan bare forstås ut fra den symboleffekten slike handlinger gir. Å sprenge et tog ville være mye enklere. Al Qaida-styrte eller – inspirerte grupper har gjennomført to slike aksjoner de senere årene, i Madrid og London, men egentlig er det temmelig fritt frem for tilsvarende ugjerninger når som helst. Uten at dette skjer. På jernbanene finnes det ingen sikkerhetskontroller som kan sammenlignes med de som møter en på flyplassene.

En del av forklaringen er kanskje at angrep mot fly i luften krever selvmordsaksjoner, mens andre terroranslag ikke i samme grad gjør det. Selvmordet er åpenbart en viktig del av symbolikken i disse handlingene. Offervilje er ærefullt, og særlig i de tilfeller der det nettopp er offerhandlingen som muliggjør aksjonen.

Jeg tror faktisk at de rigorøse sikkerhetskontrollene på flyplassene kan bidra til å skjerpe terroristenes interesse for luftfarten fordi de styrker symboleffekten av angrep på flypassasjerer. Gjennom sikkerhetskontrollene markerer myndighetene at dette er den arenaen det er viktigst å holde terroristene borte fra. For mennesker som verdsetter ære høyere enn noe annet, er det å ydmyke motstanderne nesten viktigere enn å drepe dem. Særlig når de ikke har styrke til å påføre dem noe mer enn rent symbolske nederlag uansett.

Ut fra en slik logikk kan sikkerhetsregimet på fly og flyplasser faktisk gi en viss mening. Kanskje er tiltakene til og med fornuftige. Gjennom dem utfordrer man terroristene og sørger for at de konsentrerer sin interesse om akkurat denne delen av transportsektoren, som også er den hvor det er enklest for myndighetene å sette inn mottiltak. I krig gir det å kunne velge hvor slaget skal stå, en betydelig fordel. Kanskje er det slik også i denne krigen.

Jeg skal prøve å huske på det neste gang jeg ergrer meg over sikkerhetskontrollen på flyplassen…