Usolidarisk diett

Det er nytt år, og det er slanketider. Noen av slankemetodene er på grensen til å være uetiske, synes jeg. Befolkningen i den vestlige verden får lære seg å spise mindre, ikke å spise på en måte som gjør at de legger beslag på en enda større del av verdens matvareressurser.

I den norske slankeverdenen finnes det to retninger: den som baserer seg på lavt inntak av fett og sukker, og den som baserer seg på å fjerne alle karbohydrater fra menyen. Grethe Roede- mot Fedon Lindberg- eller Aitkin-skolen, for å si det sånn. Det er den siste jeg mener det kan stilles et stort prinsipielt spørsmålstegn ved.

Mennesket ble jordbrukere for ca. 10.000 år siden. Jordbruket la grunnlaget for at befolkningen på jorden kunne vokse, først og fremst gjennom produksjon av karbohydrater i form av korn og ris. Disse vekstene er, sammen med de amerikanske bidragene mais og poteter, grunnlaget for den sivilisasjonen som er utviklet gjennom de siste årtusenene, og for at jorden i dag kan huse 6,8 mrd. mennesker.

Den vestlige verden har etter hvert utviklet et enormt fedmeproblem som skyldes at store deler av befolkningen rett og slett spiser for mye og forbruker for lite energi. Løsningen har for mange vært å kutte inntaket av karbohydrater og i stedet basere seg på å dekke energibehovet gjennom inntak av proteiner og fett. Dette virker bl.a. fordi proteiner og fett gir en betydelig større grad av metthetsfølelse per energienhet enn det karbohydrater gjør. Mange opplever at de kan spise seg stappmett flere ganger for dagen på kjøtt og fortsatt gå ned i vekt.

Det problematiske ved dette er at produksjonen av kjøtt er basert på karbohydrater som i stor grad kunne vært brukt som menneskeføde. 85-90 prosent av energien i kornet, soyabønnene og de andre fôrråvarene går tapt før de når oss som henholdsvis svine- og kyllingkjøtt. Det kreves ca. 3 kg korn for å produsere 1 kg kyllingkjøtt, mens tallet for storfekjøtt kan være 7 – 8 kg korn pr. kilo.

Nå kan det selvsagt innvendes at denne argumentasjonen kan videreføres til å stemple hele vår vestlige diett som uetisk. Selv de av oss som ikke er på Aitkin-kur spiser langt mer kjøtt enn det den gjennomsnittlige asiat eller afrikaner gjør. Slik sett må man nesten være vegetarianer for å ha ryggen fri.

Men det er likevel en viktig gradsforskjell her. Slanking burde dreie seg om å forbruke en mindre – og ikke en større – del av verdens matvareressurser. Dersom hele den vestlige verden skal løse sine fedmeproblemer gjennom å spise proteiner og fett, så vil matmangelen i verden nødvendigvis bli enda større enn i dag, og prisoppgangen dette ville resultere i ville føre til at det var de aller fattigste som måtte kutte i forbruket.

Verden er urettferdig nok som den er, om ikke vi i Vesten også skal løse de problemene overforbruket vårt skaper, på bekostning av verdens fattige.