Hva galt har villsvinet gjort?

Debatten om norsk rovdyrpolitikk har rast i en årrekke, og særlig er det ulven som har vært et stridstema. Mens bygdefolk stort sett er motstandere av at det skal reetableres en ulvestamme i Norge, har dette blitt en fanesak for miljøbevegelsen med WWF i spissen.

Langt mindre diskusjon har det vært rundt en annen dyreart som er i ferd med å vende tilbake til Norge etter å ha vært borte i noen hundre år. I grenseområdene mot Sverige i Sør-Norge er det begynt å dukke opp villsvin. Sverige har nå en villsvinstamme på ca 80.000 dyr, og noen av dem har oversett riksgrensen og er i ferd med å etablere seg i Østfold og i Hedmark.

Villsvin kan det jaktes på året rundt. Viltpolitisk er dette nummeret før skuddpremie. Myndighetene ønsker ikke at villsvinet skal få anledning til å etablere seg i Norge igjen. Stikk motsatt av ulven – som er fredet, og som viltmyndighetene jobber hardt for å beholde innenfor rikets grenser. Skyter du en ulv gjør du deg skyldig i alvorlig miljøkriminalitet.

For meg er dette en pussig forskjellsbehandling. Hva galt har villsvinet gjort? Kanskje ikke så mye. Poenget er nok snarere at ulven har skapt seg et betydelig bedre image enn den stakkers villgrisen. Rødhette har nok en betydelig del av æren for det.

Ulven er selve Villmarksdyret, og ulv i Norge er derfor en symbolsak for miljøbevegelsen og for mange bymennesker, noen av dem med et nokså fjernt forhold til villmarksliv og utfordringene ved å skulle finne utkomme i grisgrendte strøk. Tar vi vare på ulven, tar vi vare på villmarken. Det er det som er logikken.

Men ulven er ingen truet dyreart. Tvert imot. På IUCNs såkalte rødliste er ulven oppført i gruppen ”Least concern”, altså minst grunn til bekymring. Det finnes millioner av ulv i verden, både i Sør- og Øst- Europa, på den store russiske taigaen, i Asia og i Nord-Amerika. Å bevare ulven i Norge har derfor absolutt ingenting å si for ulven som art. Ulven trenger ikke oppholdstillatelse i Norge for å unngå utryddelse, men Norge trenger ulv for å leve opp til egne romantiske forventninger om hva norsk natur skal inneholde.

Villsvinet derimot er det knapt noen som bryr seg om. Denne arten er uønsket i Norge til tross for at den tidligere har hatt tilhold her, og at den spredningen som nå skjer fra Sverige er en følge av naturlige prosesser. Men griser er generelt ikke ålreite dyr, og Obelix´ kulinariske preferanser er ikke argument nok til at villgrisen skal ønskes velkommen tilbake.

For meg er det, for å være klar på det, knekkende likegyldig om det er en stamme av ulv og/eller villsvin i Norge. Og jeg vil tro at for ulven og villsvinet stiller det seg akkurat likedann. Begge arter klarer seg utmerket selv uten tilgang til Kongeriket.

I norsk miljødebatt er det imidlertid ikke alltid realitetene som er det viktigste. I stedet blir det en kamp om og for symboler. Det er forståelig ut fra den medievirkeligheten vi lever i, og ut fra konkurranseforholdet mellom de ulike miljøgrupperingene og deres behov for egenmarkering.

Men seriøst og tillitvekkende er det ikke…