Noen ganger blir jeg tankefull av bøker jeg leser. Nå har jeg lest en bok som heter ”Blood, Iron & Gold”, skrevet av den britiske historikeren Christian Wolmar. Boken handler om jernbanenes fremvekst og hvordan de forandret verden.
Wolmar mener at jernbanen var den viktigste oppfinnelsen i det andre årtusenet. Verken mer eller mindre. Og han nevner en rekke grunner for dette. I sum dreier det seg om at jernbanen gjorde det mulig å frakte mennesker og gods raskere og til dels også billigere over land enn på sjøen. Dermed endret de forutsetningene for samfunnsutviklingen dramatisk både i økonomisk, sosialt, politisk og militært henseende.
Jernbanene spredde den industrielle revolusjon fra noen få ”hot spots” til store deler av verden. De virket demokratiserende fordi de gjorde det mulig for de fleste mennesker å reise over større avstander og i andre områder enn før, og de skapte kontakt over landegrensene. Jernbanene medførte at bønder lettere kunne nå markedene i byene, og økonomien i byen kunne bli mer spesialisert og dermed mer effektiv.
Den militære betydningen av jernbanene kan, i følge Wolmar, knapt overvurderes. De gjorde det mulig med raske troppeforflytninger over land og å frakte store mengder krigsmateriell til frontlinjen. De styrket statsmaktenes muligheter til å kontrollere egne innbyggere og til å slå ned opprør. Første verdenskrig kunne ikke blitt den katastrofen den ble uten hjelp av jernbanene. Uten jernbanene ville det heller ikke ha vært noe holocaust under den neste store krigen.
Den nye transportformen hadde noen ti-år tidligere også avgjørende betydning for samlingen av Tyskland og delvis også Italia. Og selvsagt ekstremt stor betydning for utviklingen av Tyskland, USA og Sovjetunionen til stormakter som kunne utfordre hegemoniet til det sjøtransportbaserte britiske imperiet.
Hvilke krefter er det som driver den historiske utviklingen? Ofte fokuseres det på politiske, økonomiske, sosiale og demografiske krefter – og på enkeltmenneskers betydning. Det slår meg at teknologiens rolle kan være undervurdert i mange sammenhenger. Teknologien er kanskje ikke en drivkraft i seg selv, men en viktig katalysator. Jernbanen ble skapt fordi den ga økonomiske fordeler på mikronivå, men ble i seg selv en industri og en forutsetning for ny utvikling i helt andre sektorer enn de den i utgangspunktet var tenkt å tjene.
Wolmar argumenterer for at verken bilen eller flyet har hatt like stor betydning for utviklingen som jernbanen, men samtidig er det klart at også disse kommunikasjonsmidlene har medført store samfunnsmessige omveltninger. Dagens samfunn preges jo også i langt større grad av bilen enn av jernbanen.
Spørsmålet jeg stiller meg er hvilke konsekvenser den (hittil) siste viktige oppfinnelsen på kommunikasjonsområdet, nemlig Internett og annen kommunikasjon i cyberspace, vil få for samfunns- og verdensutviklingen. I et tidligere blogginnlegg argumenterte jeg for at det første ti-året i det tredje årtusenet i stor grad kan forstås ut fra de mulighetene verdensomspennede elektronisk kommunikasjon gir. Men sannsynligvis har vi bare sett begynnelsen på denne utviklingen.
Jernbanerevolusjonen i årene 1820 – 1920 medførte en styrking av nasjonalstatene, økonomisk og sosial utvikling, demokratisering, men la også grunnlaget for de blodigste krigene verden har sett.
Den nye kommunikasjonsrevolusjonen krymper avstandene i verden til et nivå som knapt var tenkelig for noen tiår siden. Teknologien skaper muligheter til utvikling, men dessverre både i konstruktiv og destruktiv retning. Hva vil det føre til på sikt på det politiske, sosiale, økonomiske og militære området? Og er denne utviklingen styrbar for verdenssamfunnet og verdens politiske ledere?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar